Å bli forstått er å bli jevnet ut

~ Nederlag, mitt nederlag,
mitt skinnende sverd og skjold.

I dine øyne har jeg lest at å bli kronet
er å bli slavelenket.

Og at å bli forstått er å bli jevnet ut.

Og at å bli høstet er bare å ha fyllt sine mål til randen,
og deretter falle som en moden frukt
og bli fortært.

Nederlag, mitt nederlag,
min tapre følgesvenn,

Du skal høre mine sanger
og mine skrik og mine stillheter.

Og ingen annen enn du
skal snakke til meg om vingers slag,

og om å utfordre havet,

og om fjell som brenner i natten.

Og du alene skal bestige min steile klippesjel.

Nederlag, mitt nederlag, mitt udødelige mot.

Du og jeg skal le sammen med stormen,

og sammen skal vi grave graver
for alt som dør i oss.

Og vi skal stå i solen fulle av vilje.

Og vi skal være farlige ~


Kahlil Gibran

Kanskje vet du

~ Kanskje vet du hva det vil si å brenne ;
Stå i et flammehav,
og vite at denne brannen
gjør all ulykke til aske,
og bare lar sannheten stå tilbake.
- Ingenting er så
velsignet som en slik ild ~



Kahlil Gibran

Når kjærligheten gjør tegn til deg

~ Når kjærligheten gjør tegn til deg, så følg ham, Selv om hans veier er vanskelige og bratte.
Og når vingene hans folder deg over deg, så trykk deg inntil ham,
selv om sverdet han skjuler mellom fjærene, kan såre deg,
Og når han snakker til deg, så tro ham,
Selv om hans stemmer kan knuse dine drømmer slik nordenvinden legger hagen øde.

For selv når kjærligheten kroner deg, vil han også korsfeste deg. Selv når han lar deg vokse, gjør han deg mindre.
Selv når han stiger opp dine høyder og kjærtegner dine spinkleste grener som skjelver i solen,
Skal han også klatre ned til dine røtter og ruske dem der de klynger seg til jorden.
Som kornaks samler han deg opp i seg selv.
Han tresker deg for å få deg naken.
Han sikter deg for å frigjøre deg fra ditt skall.
Han maler deg hvit.
Han elter deg myk;
Og så er du beredt for hans hellige ild, så du kan bli til hellig brød under Guds hellige fest
Alt dette skal kjærligheten gjøre med deg, så du lærer å kjenne ditt hjertes hemmeligheter og gjennom den lærdommen bli en del av Livets lære
Men hvis du i din frykt bare søker kjærlighetens fred og kjærlighetens gleder,
Da er det bedre du skjuler din nakenhet og går ut av kjærlighetens dør,
Ut i den verden hvor årstidene ikke skifter, og hvor du skal le, men ikke all din latter, og hvor du skal gråte, men ikke alle dine tårer.
Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv og tar ingenting annet enn seg selv.
Kjærligheten kan ikke eies;
for kjærligheten er nok i seg selv.

Når du elsker, skal du ikke si «Gud er i mitt hjerte», men heller «Jeg er i Guds hjerte».
Og tro ikke at du kan bestemmer kjærlighetens veier, for hvis kjærligheten finner deg verdig, bestemmer den din vei.

Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å fullføre seg selv.
Men hvis du elsker og føler trang til å ha ønsker, så la dette være dine ønsker;
Å svinne bort og bli som en rennende bekk som synger sin melodi i natten.
Å kjenne smerten ved for mye ømhet.
Å bli såret av din egen forståelse av kjærligheten.
Og å blø villig og med glede.
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og takke for en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens ekstase;
Å vende hjem om kvelden med takknemlighet;
Og å sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene ~


Kahlil Gibran

Din eneste smerte

~ Din eneste smerte

er at skallet rundt din erkjennelse brister ~



Kahlil Gibran

Skjønnheten er ikke et behov, men en henrykkelse

Jeg pleier si at jeg simpelthen elsker Kahlil Gibran. Det jeg mener, er selvsagt at jeg elsker det han som forfatter formidler. Som denne teksten:


~ Skjønnheten er ikke et behov, men en henrykkelse.

Den er ikke en tørst munn,
eller en tom og utstrakt hånd,

Men heller et brennende hjerte og en henrykt sjel.

Den er ikke et bilde du kan se,
eller en sang du kan høre,

Men heller et bilde du kan se
skjønt øynene er lukket
og en sang du kan høre
skjønt du stopper ørene til.

Den er ikke sevjen innenfor barken
eller en vinge festet til en klo,

Men heller en have som alltid blomstrer
og en engelskare som alltid flyr.

Skjønnheten er livet
når livet avdekker sitt hellige ansikt.

Men du er livet, og du er den som avdekker.

Skjønnheten er evigheten
som stirrer på seg selv i et speil.

Men du er evigheten og du er speilet ~


Kahlil Gibran